Synspunkter i tre tekster

Teksten ”Lat oss kalla han Tom” er skrevet av Gudrun Kløve Juhl. Den handler om oslobueren Tom som ser ned på de som snakker dialekt. Han synes dialekt var rart og bondsk og kanskje primitivt. Men språket er en del av oss. Språket der det som viser hvem du er, hvor du kommer fra, hvilket samfunnsslag du er av, hvilket miljø du henger i og så videre. Det er en del av identiteten vår mener Gudrun.

Thomas Hylland Eriksen har skrevet teksten ”Norskhet”. Han er opptatt av kulturell identitet og har i denne teksten skrevet hovedsakelig om den norske nasjonale identitet. Og at de fleste norske innbyggerne identifiserer og føler seg norske. I følge den Tyske romantikken og Herder bygger nasjonale identiteter på språklig egenart.

John Olav Egeland er journalist i Dagbladet, og har skrevet teksten ”Elsker dette landet”.
Han starter med å snakke om landet. Det handler om naturen. Men for mange menneske er det merkelige mangfoldet av kultur, identitet og meninger dom følger landsdeler, religion, innvandring, yrker og natur enda viktigere. Egeland påpeker at nasjonalismen er på fremmarsj over store deler av verden, den forvirrer oss og vi blir usikre på våre egne følelser. Forestillingen om det norske har ubehagelige likheter med propagandaplakatene NS, og bærer altså med seg nasjonalismens farligste virus, nemlig utstøtelsen av dem som ikke tilfredsstiller de nasjonale kriteriene.

"Språklige fremtider" av Helene Uri

Da Helene Uri ble bedt om å snakke om språket i fremtiden, hadde hun flere muligheter. Hun kunne være fantasifull og hemningsløs, eller sur og streng og si at det ikke går an å si noe fornuftig om språket i fremtiden, for vi vet jo ingenting sikkert. Uri spår og gjetter, men er streng på den måten at hun holder seg til det sannsynlige.

Helene Uri’s tekst om ”Språklige fremtider” starter tidlig med et dikt skrevet av Øyvind Rimbereid som foregår i 2480. diktet er et såkalt svar på hvordan språket vil være om 475 år, og det ser slik ut:

Robots treng ne draumar.

SOMETIIMS ven aig ne svefndraum kan,
Aig draumen ein simpl, silly draum,
SO er den: Aig imago meg self
Lefa innside ein astroide vid hundre odder humans,
Reisen vekk fra System Sol,
Ne meir moons



Uri kommer med fakta, som at årlig omkommer rundt 50 språk, samtidig som superspråk, særlig engelsk sprer seg. En del har spådd at flere tusen språk vil dø ut i løpet av noen hundre år, men Uri tror ikke Norsk er blant disse språkene. De aller fleste språk er ikke skriftspråk, mens vi har haugevis av norske dagsaviser, blader og tidsskrifter, og det utgis tusenvis av bøker på norsk. Dessuten mener hun at vi nordmenn er språkbevisste og språkinteresserte folk

Det som vil ha språklige konsekvenser er at det viste blant annet 151 spillefilmer på TV i løpet av 7 måneder, og av dem var 138 amerikanske. Uri sier at det er ingen spådom at i det i fremtiden vil komme enda flere i Norge og at kanskje alle kommer til å bli tospråklige, slik at de taler både norsk og engelsk.

I tilegg til at vi vil komme til å få masse nye engelske ord og uttrykk, setter også innvandrede minoriteter spor i språket. hvordan og i hvor stor grad et språk påvirker et annet gjenspeiles igjennom makt- og statusforhold mellom brukerne av de to språkene.

Helene Uri antar at Norsk overlever, men at det vil være mye engelske ord og også vil vi se spor av innvandrerspråk.

Når et språk og språktrekk forandrer seg, reagerer vi fort. Det er lurt å passe på at endring av for eksempel ord ikke mister sin kvalitet.

Uri tar opp det med sj og kj-lyd og sier at mange unge ikke klarer skille mellom disse lydene. Noen gjør om talen sin når de snakker til eldre og bruker bare sj-lyden til jevnaldre. Målinger av tungestillingen har vist at de to lydene nærmer seg hverandre i uttale hos unge. I tilegg til at vi hører mer av tungen ser vi også mer av den også. Det er når en del ungdommer skal si ord med bokstavene l, n, t og d, da stikker de tungen ut mellom tennene i underkjeven eller overkjeven.

Dialekter vil ikke forsvinne. Dialekter som har flere vokaler enn standardspråkets vil antagelig miste disse. Vi vil se en overgang fra lokale dialekter til større regiolekter.

Hvis man ønsker et skriftspråk som følger normen må man kjenne og følge de reglene som ikke lenger finnes i talemålene. Det vil stadig bli hardere å holde fast til slike regler siden talespråket nesten har mistet sitt fullstendige fotfeste. Det er nok også slik at jo mer intenst vi prøver å få noen til å følge grammatiske regler jo mer sannsynlig er det at den distinksjonen regelen uttrykker vil bli borte. Helene Uri har også noe hun kaller ”Heggens lov” som er slik: ”Jo mer rødt blekk og språkspalteoppmerksomhet en språkregel blir gjenstand for, jo større er sannsynligheten for at regelen vil forsvinne”.

Helene Uri ramser opp en rekke av ting som kan skje med språket vårt, blant annet sier hun at med tiden kan ord skifte kjønn og at sterke verb kan bytte bøyingsmønster og blir svake. Hun tror også at det kommer til å skje noe med ordstillingen i avhengige spørresetninger.

Uri tar til slutt opp i sin tekst temaet ord og uttrykk.Her hevder hun at det er umulig å spå hvilke ord og uttrykk som vil komme. Nye ord lever korte, hektisk li og dør unge, sier Uri. Hun avslutter teksten sin med å si at det er de unge språkbrukerne som er fremtidens språk, og at der er de som bestemmer hvordan vi skal snakke i år 2105.

"Fritt ord prisen" går til Nina Karin Monsen

Nina Karin Monsen ble tildelt ” Fritt ord prisen” i 2009 for hennes gjennomreflekterte og uavhengige bidrag til en friere offentlig debatt. Hun har skrevet både skjønnlitteratur og en rekke faglitterære bøker. Hun har også skrevet en rekke kronikker og avisartikler siden 1970, hvor hun skrev først om feministiske og senere særlig om moralfilosofiske emner.

Da Monsen fikk ”Fritt ord prisen” var det mange som ikke vær særlig imponerte. Ei av dem var blant annet Kim Friele som sier i dagbladet at hun oppfatter Monsens intense motstand mot felles ekteskapslov sårende, og at hun gråt da hun fikk høre om Fritt Ord-prisen. Friele synes den like gjerne kunne ha blitt gitt til lederen av nynazistorganisasjonen Vigrid.

En annen person som var særlig fornøyd med at Monsen fikk prisen, er Dagfinn Nordbø. Han har blant annet skrevet på bloggen sin ”frispark” at Nina Karin Monsen er så frittalende at de fleste av hennes ytringer er personlige fornærmelser og at årsaken til fornærmelsene er at hun vil tilbake til et samfunn som aldri har eksistert. Norbø mener også at Monsen har gjort det til sin statsfinansierte livsoppgave å fornærme og trakassere homofile og lesbiske, og absolutt alle andre som ikke lever opp til hennes standarder. I likhet med Friele sin sammenligning av Monsens tanker og meninger med nazistene, avslutter også Dagfinn Nordbø dette avsnittet:
”Monsens metode for idyllisering inneholder, som nazistenes, omfattende bruk av projisering, syndebukker og hakkekyllinger: Nazistene brukte jødene, Monsen bruker de lesbiske og homofile. Til lykke med prisen.”

”Fritt ord prisen” gis til en, unntaksvis flere, personer eller organisasjoner som har bidratt til områder der organisasjonen virker, særlig i arbeidet for ytringsfrihet. Etter hva jeg har lest og hørt om Nina Karin Monsen mener jeg at hun fortjente prisen. Dette fordi jeg føler at hun passer inn til de kriteriene som ”fritt ord prisen” har. Hun har også mer enn noe annet utnyttet ytringsfriheten sin til å påvirke andre igjennom skrivingen sin. Jeg er også personlig enig i mye av Monsen’s synspunkt og meninger, derfor blir det naturlig å ”stå på hennes side”.





Det at Nina Karin Monsen sine tekster passer inn i ”det realistiske prosjektet” synes i at hun bygger på frihet og sannhet til å skrive akkurat det som hun mener, hun er realistisk og prøver ikke å skjule synspunktene sine selv om de kanskje er litt drøye og eller motstrider ulike folkegrupper i samfunnet. Når det realistiske prosjektet kom til verden, kom moralske og religiøse fordommer frem. Dette kan også vises i Monsen’s tekster fordi hun veldig ofte tar opp tema som kristendom og religion. Hun drar også stadig frem moralske dilemmaer når hun bringer opp emnet homofili.

Nina Karin Monsen provoserer mange folk med sine sterke og direkte meninger. Må man provosere for å bli hørt? Det kan være en god måte å provosere for å bli hørt. På den måten er det lett å få oppmerksomhet, men det kan også være feil type oppmerksomhet. Hvis man begynner å provosere setter ofte folk seg rett i forsvarsposisjon, og vil derfor kanskje ikke høre hva du egentlig har å si. Men på den annen måte hører folk etter med en gang og vil gjerne høre hvilke argumenter du har for provoseringen.

Analyse av dialekten min

Æg hette Silje, å e 18 år. Går på allmenn påbygg på Bryne vidargåane skule. Æg komme frå Orstad så e en nokså liden plass i mudlå klepp å ålgård. I fritiå mi så spæle eg foball, danse å træne på elixia der nesten adle venanne mine åg træne. Itte træning så e d besta eg vett å eda mad, enten eg lage meg en fresh smoothie elle en tallark me havragrød.

På vintarsti raise æg en del opp i trekke å står på snowboard så e råaste æg vett. i tilegg te de, så går æg i forening ain gong i månen circa, å de e veldi jilt. æg bruge åg masse ti på jobbing, enten de e på reflex på kvadrat elle statoil.

Æg lige godt å sjå på frustrerte frue å gossip girl så e dramaseriar, de e noge æg alti ser fram te nå ai nye vega bjunne.


Analysen::
-Når jeg snakker infinitiv ender de sterke verbene på a-, da kalles det a-moll. Eksempler: jobba, dansa, træna, eda osv..
-bruker mye ”æ” som i: æg og mæg i stedet for jeg og meg. Bruker også æ i: træna, spæla,
-bruker ikke palatalisering
-bruker ikke apokope
-bruker mye bløte konsonanter, det vil si at de såkalte harde konsonantene p, t og k blir til de bløte konsonantene b, d og g. eksempler på bløte konsonanter: kaga, foball, bruge, fløde osv..
-bruker skarre-r
-bruker mye K i ord som på bokmål bruker H. eksempel: kor (hvor), koss de (hvordan det) keffor (hvorfor)
-a-moll

Analyse av musikkvideo: "Aqua - barbiegirl"

AQUA - BARBIE GIRL

- Hi Barbie!
- Hi Ken!
- You wanna go for a ride?
- Sure, Ken!
- Jump in!
- Ha ha ha ha!

I'm a Barbie girl in the Barbie world
Life in plastic, it's fantastic
You can brush my hair, undress me everywhere
Imagination, life is your creation

Come on, Barbie, let's go party

I'm a Barbie girl in the Barbie world
Life in plastic, it's fantastic
You can brush my hair, undress me everywhere
Imagination, life is your creation

I'm a blonde single girl in the fantasy world
Dress me up, take your time, I'm your dollie
You're my doll, rock and roll, feel the glamour and pain
Kiss me here, touch me there, hanky-panky

You can touch, you can play
You can say I'm always yours, oooh whoa

I'm a Barbie girl in the Barbie world
Life in plastic, it's fantastic
You can brush my hair, undress me everywhere
Imagination, life is your creation

Come on, Barbie, let's go party, ha ha ha, yeah
Come on, Barbie, let's go party, oooh, oooh
Come on, Barbie, let's go party, ha ha ha, yeah
Come on, Barbie, let's go party, oooh, oooh

Make me walk, make me talk, do whatever you please
I can act like a star, I can beg on my knees
Come jump in, be my friend, let us do it again
Hit the town, fool around, let's go party

You can touch, you can play
You can say I'm always yours
You can touch, you can play
You can say I'm always yours

Come on, Barbie, let's go party, ha ha ha, yeah
Come on, Barbie, let's go party, oooh, oooh
Come on, Barbie, let's go party, ha ha ha, yeah
Come on, Barbie, let's go party, oooh, oooh

I'm a Barbie girl in the Barbie world
Life in plastic, it's fantastic
You can brush my hair, undress me everywhere
Imagination, life is your creation

I'm a Barbie girl in the Barbie world
Life in plastic, it's fantastic
You can brush my hair, undress me everywhere
Imagination, life is your creation

Come on, Barbie, let's go party, ha ha ha, yeah
Come on, Barbie, let's go party, oooh, oooh
Come on, Barbie, let's go party, ha ha ha, yeah
Come on, Barbie, let's go party, oooh, oooh

- Oh, I'm having so much fun!
- Well, Barbie, we're just getting started!
- Oh, I love you Ken!

Tittelen på sangen er ”Barbie Girl”. Gruppen så synger denne sangen kaller seg for Aqua. Produksjonsåret for denne sangen er 1997. Cd’en som sangen er hentet fra heter ”Aquarium”. Musikktypen er pop/eurodance, og målgruppen er barn/ungdom.

Sangen handler om å være en barbiedukke, om å leve i en verden av plastikk. Den handler om Barbie og Ken.

Musikkvideoen begynner med at Barbie, Ken og de to andre i gruppen kjører i en rosa bil, samtidig som deres navn blir presentert.Bakgrunnen er tegnet blå med mye skyer. Det er tegnet slik at det ser ut som de er i en dataverden, eller tegneserie. De viser når Barbie bader, alt er rosa, huset, tlf, alt. De viser Barbie hos frisøren der hun ”doller” seg opp, og tenker på kjærligheten. Hun har en hund i plastikk, og når hun skal kose hunden detter den til sides. Vi får også se at hun har en hest, og at hun lever i en ”perfekt verden”, i hjemmet hennes har hun basseng og alt en kunne ønske seg.

Vi ser at hun er veldig barnslig. Vi ser at hun går på rulleskøyter. Etter refrenget hvor Ken synger ”Come on Barbie, Let’s go party”, kjører Barbie med sine venner til en fest, da kan du også se at himmelen i bakgrunnen har blitt mørkere, og det er kveld. De danser og koser seg på festen, alle har det bra, helt til Ken river av armen til Barbie. Videoen slutter med at hun har fått tilbake armen sin. Ken og Barbie går sammen hand i hand, og bak dem faller et stjerneskudd fra himmelen.

Det er en enhetlig handlingskurve, en sammenhengende historie.

Det er stor sammenheng mellom musikkvideoen og teksten.

I musikkvideoen har de brukt variasjon av fugleperspektiv og normalperspektiv. De har brukt ulike bildeutsnitt. Både ultratotal bildeutsnitt, total bildeutsnitt, halvnært og nært. De bruker zooming. De bruker mye farger i musikkvideoen. Klippingen og klippetempo passer til musikkvideoen. Overgangen fra ulike scener viser ofte former, slik som boble, eller hjerte, eller stjerne.

I musikkvideoen fokuseres det på to personer, Barbie og Ken. Miljøet i videoen er fint, idyllisk, plastikk og overfladisk. Det er veldig synlig sammenheng mellom tekst, musikk og miljø. Hun synger om en plastikkverden, en Barbieverden, og en kan se at for eksempel hunden hennes er plastikk. Hun lever i en fantasiverden.

Det spesielle med denne videoen er at det ikke er ”virkeligheten”, alt er bare fantasi. Huset, plantene og hunden er plastikk, ikke levende. Men skuespillerne i videoen er virkelige. Spesielle virkemidler som er blitt brukt er for eksempel tankeboble. Det er lagt stor vekt på kulissene i videoen, for å vise at det er en Barbie-verden. Stemningen i videoen er energisk, og fullt av lykke og glede.

Dette er en bra video som har stor sammenheng mellom tekst, musikk og bilder. Det er en sammenhengende historie som forteller oss akkurat det som teksten gjør. Sangen passer til den målgruppen den er laget for. Musikkvideoen tror jeg var en stor grunn for at salget av denne platen var stort. Jeg synes selv det var en morsom video som var kjekk og se på.

Analyse av teikneserien Nemi

Forfattaren og teiknaren av humorstripeserien Nemi, er Lise Myhre. Ho er født 1.november 1975.

Lise Myhre er utdanna grafisk teiknar; eit år i California og eit år på MI. Ho er ein av få kvinnelege aktørar i det norske teikneseriemiljøet. I tilegg til Nemi, har ho blant anna laga Anne And.

Sjangeren av Nemi er som nevnt humor. Handlingen i denne stripen går ut på at Nemi og kjærasten krangler om oppvasken. Midt i krangelen høyrer dei på fjernsynet at nyhetsankeren fortel at ei kvinne mista i dag livet då sambuaren avfyrte 17 skudd. Etter dette tilbyr begge to seg for å hjelpe med oppvasken.

Handlingen settes igang ved at kjærasten kjefter på Nem for at ho ikkje hadde tatt oppvaksen. Problema oppstår når ho seier imot at det var hans tur. Dette er den einaste konflikten i denne teikneseriestripa.

Personane i teksten taklar dette med sinne og dei vert meir og meir irriterte på kvarandre. Vendepunktet i stripa kjem når nyhetsankeren dukker opp på fjernsynet. Høydepunktet i stripa er når dei kranglar og når krangelen brått stopper når vendepunktet kjem. Fortellingen avrundes med at begge to tek oppvasken saman.

I denne forteljinga er det bare to personer, så det er ingen protagonist og antagonist. Men vi kan seie at begge to startar som antagonister, men ender som protagonister. Nemi er en fast følgjar i desse stripene, då det er ho det alltid handlar om. Ho kan beskrivast som ei sur eller frekk jente, som me ikkje ofte ser smila.

Eg trur at personane skal representera ein typisk krangel mellom kjørestepar, som ofte kan oppstå i røynda. Det einaste er at forfattaren har overdrevet krangelen i teikneserien.

Hovedvekten i teinkeserien ligger mest på underholding, men det er også ein moral i serien. Temaet i teikneserien er kjærleik og konfliket. Eg trur at forfattaren vil sei oss noko spesielt om tidsaktuelle saker, som den saken som var på nyhetene. I tilegg viser konflikten om oppvasken oss at det ikkje var i gamle dager, då det var ein sjølvfølgje at kvinner gjorde husarbeidet. Ho prøver også kanskje å vise oss at kjærleik kan overkomme konflikter.

Forfatteren bruker høge ruter for å gjere det meir konsentrert sidan det berre er to personar med i handlinga. Bileta som er brukte er halvnære, det vil sei at det blir fokusert på på ein eller i dette tilfelle to personar, ein gjenstand osv. Personen vises fra hovudet og omtrent ned til knærne. Bildene er sett forfra, i normalperspektiv.

Språket som er blitt brukt er dagligdags bokmål. Dei runde snakkeboblene viser at personene snakker med normal stemme, men ho klarer vise sinne når ho benytter seg av utropsteikn. Vi kan også sjå på bobla til fjernsynet, at det er ein elektronisk boble, lyd frå apparat. Forgrunn og bagrunn er svart/kvitt som gir kontraster til teikneserien. Teiknaren bruker skravering på bilete 2, dette virkemiddelet bidreg til at handlinga skyter fart.

Teiknaren viser tydeleg kroppsspråk, me klarer godt å sjå handlinga igjennom kroppsspråket. Det er god varisjon i snakke/tanke boblene alt etter hvilken måte de snakker på. Det er stor sammenheng mellom tekst og biletspråk.

Sammendrag over det som skjer med Oslospråket

Språket begynner å jevnes ut og bli likere i hele Oslo, men mer hos menn enn kvinner. De bruker mer a-endinger enn før, for eksempel: elva, sola i stedet for elven og solen.

Det er nylig blitt laget en bok om språket i Oslo, hvor temaene er for eksempel forskjeller mellom øst og vest, flerkulturelt i oslo-språk, hvordan folk bruker nye ord og så videre.

I både øst og vest har kløyvd infinitiv stadig begynt å bli redusert i talemålet. I tilegg er navnepartikkelen den som brukes når man sier a’Kari og n’Ola er også omtrent helt borte.

”Det kan virke som om Oslo vest har blitt mindre utpreget Oslo vest, mener Hagen. Nå sier man ikke lenger min bror, men broren min”.

Blant ungdommer er det blitt mer vanlig med a-ending. Men foreløpig virker det som de ikke så ofte som før bruker trykk på første stavelse, som i banan og tunnel.