"Fritt ord prisen" går til Nina Karin Monsen

Nina Karin Monsen ble tildelt ” Fritt ord prisen” i 2009 for hennes gjennomreflekterte og uavhengige bidrag til en friere offentlig debatt. Hun har skrevet både skjønnlitteratur og en rekke faglitterære bøker. Hun har også skrevet en rekke kronikker og avisartikler siden 1970, hvor hun skrev først om feministiske og senere særlig om moralfilosofiske emner.

Da Monsen fikk ”Fritt ord prisen” var det mange som ikke vær særlig imponerte. Ei av dem var blant annet Kim Friele som sier i dagbladet at hun oppfatter Monsens intense motstand mot felles ekteskapslov sårende, og at hun gråt da hun fikk høre om Fritt Ord-prisen. Friele synes den like gjerne kunne ha blitt gitt til lederen av nynazistorganisasjonen Vigrid.

En annen person som var særlig fornøyd med at Monsen fikk prisen, er Dagfinn Nordbø. Han har blant annet skrevet på bloggen sin ”frispark” at Nina Karin Monsen er så frittalende at de fleste av hennes ytringer er personlige fornærmelser og at årsaken til fornærmelsene er at hun vil tilbake til et samfunn som aldri har eksistert. Norbø mener også at Monsen har gjort det til sin statsfinansierte livsoppgave å fornærme og trakassere homofile og lesbiske, og absolutt alle andre som ikke lever opp til hennes standarder. I likhet med Friele sin sammenligning av Monsens tanker og meninger med nazistene, avslutter også Dagfinn Nordbø dette avsnittet:
”Monsens metode for idyllisering inneholder, som nazistenes, omfattende bruk av projisering, syndebukker og hakkekyllinger: Nazistene brukte jødene, Monsen bruker de lesbiske og homofile. Til lykke med prisen.”

”Fritt ord prisen” gis til en, unntaksvis flere, personer eller organisasjoner som har bidratt til områder der organisasjonen virker, særlig i arbeidet for ytringsfrihet. Etter hva jeg har lest og hørt om Nina Karin Monsen mener jeg at hun fortjente prisen. Dette fordi jeg føler at hun passer inn til de kriteriene som ”fritt ord prisen” har. Hun har også mer enn noe annet utnyttet ytringsfriheten sin til å påvirke andre igjennom skrivingen sin. Jeg er også personlig enig i mye av Monsen’s synspunkt og meninger, derfor blir det naturlig å ”stå på hennes side”.





Det at Nina Karin Monsen sine tekster passer inn i ”det realistiske prosjektet” synes i at hun bygger på frihet og sannhet til å skrive akkurat det som hun mener, hun er realistisk og prøver ikke å skjule synspunktene sine selv om de kanskje er litt drøye og eller motstrider ulike folkegrupper i samfunnet. Når det realistiske prosjektet kom til verden, kom moralske og religiøse fordommer frem. Dette kan også vises i Monsen’s tekster fordi hun veldig ofte tar opp tema som kristendom og religion. Hun drar også stadig frem moralske dilemmaer når hun bringer opp emnet homofili.

Nina Karin Monsen provoserer mange folk med sine sterke og direkte meninger. Må man provosere for å bli hørt? Det kan være en god måte å provosere for å bli hørt. På den måten er det lett å få oppmerksomhet, men det kan også være feil type oppmerksomhet. Hvis man begynner å provosere setter ofte folk seg rett i forsvarsposisjon, og vil derfor kanskje ikke høre hva du egentlig har å si. Men på den annen måte hører folk etter med en gang og vil gjerne høre hvilke argumenter du har for provoseringen.