Tidslinje

Dagboknotat fra Henrik Arnold Wergeland

1829
Jeg bestod i teologi eksamenen i Kristiania. Det var en lettelse, etter alt det harde arbeidet jeg har gjennomgått. Forhåpentligvis bli far nokså begeistret over dette. Siden han selv er teolog, skribent og politiker. Og ikke minst så er han også en av 14 prester som var med i riksforsamlingen på Eidsvoll.


Hvorfor må den dumme søsteren min falle for min aller største fiende? Camilla maste altid på hvorfor vi ikke bare kunne vokse opp og bli venner og glemme den teite konflikten. Jeg følte meg oversett av min kjære søster, hvordan kunne hun ta Johan’s parti? Det var ikke bare det at vi hadde helt forskjellige syn på hvordan Norge skulle løse seg etter løsrivelsen fra Danmark som jeg ble rasende på, men at han i tilegg må kritisere min diktning, med blant annet å si at mine virkemåter stred mot diktningens regler. For noe tull! Hvem trodde han at han var, han som ikke kunne skrive annet en idyllisk? Camilla må jo være helt blind for å kunne falle for lederen av det såkalte intelligenspartiet, for noe tull, han er jo helt på trynet, mener at vi skal holde kontakten med Danmark, som han kaller kulturnasjonen. Skal vi bli en egen nasjon må vi i hvert fall bygge den på norsk grunnlag.



1838
Jeg syntes nå det var på tide å vise folket hvem den virkelige Welhaven er, og ikke minst få min kjære søster til å forstå hva han driver med. Jeg skrev et skuespill, ”Campbellerne” kalte jeg det. Det ble oppført på hovedstadens nye teater. Presis klokken syv braket det løs, stykket handlet om Intelligenspartiet, som ville vise sin forakt og samlet seg i parkett med piper, barnetrommer og andre instrument. I salen hadde jeg selvsagt ordnet slik at mange Welhavens studenter og mange av mine fiender, som forgudet han kom for å se stykket. Da skuespillet satte i gang ble stemningen høyere enn jeg hadde ventet og motstanden større, det ble et skikkelig kaos inne på teateret, men alt i alt gikk det rette vegen for meg. Dagen etter premieren ble jeg hyllet av folket og stykket mitt ble spilt i flere uker i fulle saler.



http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/2/2f/Wergeland_daguerreotype.jpg

Piken med svovelstikkene

Krimsjangeren

Hva er det med krimsjangeren som vi blir så oppslukt av? Hva er den? Hva går den ut på?

Betegnelsen ”Kriminallitteratur” kommer fra det latinske ordet crimen, som betyr lovbrudd.

Kriminalromaner handler kort sagt om oppklaring av et lovbrudd, eller kriminell handling. Mest vanlig følger også etterforsker/detektiv som hovedperson med i sjangeren.

Krimsjangeren blir som regel delt i to utgangspunkt, som er: Den britiske tradisjonen og den amerikanske. Ulikhetene mellom disse er hovedsakelig måten detektiven løser mysteriene på. Den britiske detektiven er den som sitter stille og tenker og grubler, mens den amerikanske ”slår til med næven”. Den britiske tradisjonen bruker sjelden vold, med unntak av selve mordet. Den amerikanske tradisjonen viser ofte til vold og fare fordi den amerikanske detektiven i motsetning til den britiske konfronterer problemene og oppsøker de farlige situasjonene.

Samfunnskritisk krim er som navnet tilsier å finne negative sider av samfunnet, og ofte ta svake grupper i forsvar.

Politikrim er populær tv – underholdning. Den handler om en enkelt politimann eller en gruppe etterforksere, i motsetning til privatdetektiver eller amatøretterforskere,


Så var det hvor jeg skulle plassere min krimroman ”Deilig er jorden, merkverdig er Guds himmel”... Det jeg er rimelig sikker på angående boken min er at det ikke kan bli kategorisert under den amerikanske tradisjonen. For å si det direkte, var det ikke mye action eller vold flettet inn i handlingen. Om sjangeren er krim er kanskje også litt vanskelig å forstå i starten.

For å finne ut dette, kan jeg kort oppsummere hva boken går ut på:

Sterling Brooks som er den såkalte ”detektiven” eller ”amatøretterforskeren" i romanen. Han har i virkeligheten vært død i 46 år, men nå har han endelig blitt innkalt til forhør av St. Peter for å finne ut om han vil komme inn i himmelriket eller ikke. Han har ikke levd et særlig bra liv på jorden, men får sjansen til å gjøre det godt igjen ved at han gjennomføre oppdraget han blir sendt ut på, nemlig hjelpe en liten jente, kalt Marissa. Hennes tristhet har innvirkning på Sterling og han er villig til å gjøre hva som helst for å få se den lille jenta smile igjen. Marissa har ikke sett eller truffet hennes elskede far og bestemor fordi dem begge er tvunget inn i vitnebeskyttelse av FBI fordi to mafiamedlemmer, kalt Badgett-brødrene vil ha dem drept før noen av dem kan vitne i rettssak.

Det er vanskelig for meg å kunne plassere denne krimboken under riktig kategori fordi jeg føler ikke at den passer til noen av utgangspunktene fordi det ikke hender noe drap,død eller vold.

"Deilig er jorden, merkverdig er Guds himmel..." av Mary og Carol Higgins Clark

Boken startet med at hovedpersonen som heter Sterling Brooks har havnet i himmelriket, fordi han merkelig nok hadde fått en golfball i hodet. I himmelriket skal skjebnen hans bli dømt etter hvordan han har levd sitt 51 år gamle liv. Men Sterling har i betrakning fra englene ikke levd et så bra liv som han selv trodde. Sterling hadde vært for opptatt av seg selv til å tenke på andre, eller til å ha noen forpliktelser ovenfor den kvinnen han elsket, nemlig Annie som nå var død.

Sterling har lenge sitt frem til himmelriket. Han er villig til å gjøre hva som helst for å komme der å treffe sin kjære Annie. Englene gir da Sterling en ny sjanse til å bli et bedre menneske, nemlig sende han tilbake til jorden for å hjelpe noen som hadde et problem, og løse det.

Sterling brooks havner i Rockfeller Ceneter, mer spesifikt ved skøytebanen der. Årstiden er vinter og det nærmer seg jul. Ved skøytebanen legger han merke til en liten jente på skøyter. Når jeg leser videre i avsnittet blir jenta på skøyter beskrevet på en måte som gjør et jeg får et innblikk i livet hennes og tankene som svirrer rundt i hodet hennes. Jenta hadde begynt på skøytetimer da hun var tre år, nå var hun syv. Skøyting var like naturlig for henne som det var å puste... Det er mange tanker som opptar henne, og hun ser for seg pappaen sin, og bestemoren NorNor være der med henne på isbanen. I det ene øyeblikket tenker jenta fine øyeblikk sammen med familien hennes, i det neste er det triste tanker som forteller meg som leser at det er noe sørgelig som har skjedd med denne familien som gjorde at noen måtte dra sin veg..

Sterling finner fort ut at det er denne jenta som han skal hjelpe. Han fanger blikket hennes og smiler, deretter observerer han hvor hun tar bussen til, og følger etter. Sterling får kontakt med jenta og forklarer saken slik den er, at han er her for å hjelpe henne.

Den lille jenta heter Marissa, hun bor sammen med moren og søsknene sine. Sterling blir med jenta inn i hjemmet hennes. Sterling er usynlig for alle, bortsett fra Marissa.

En sammenligning av fire nasjonalsanger

Norsk, Dansk, Svensk og Samisk.

Den Norske nasjonalsangen ”Ja, vi elsker” er skrevet av Bjørnstjerne Bjørnson rundt året 1859. Men ble ikke endelig ferdig og publisert før 1864. Teksten er skrevet på riksmål, en lett formildet form av dansk. I dag synger normenn vanligvis ikke hele sangen, men bare det første og de to siste versene.

Den Danske nasjonalsangen ”det er et yndig land” er skrevet av Adam Gottlob Oehlenschläger i 1819, mens melodien ble skrevet av H.E Krøyer i 1835, og noen år senere av også Th. Laub og Carl Nielsen.

Den Svenske nasjonalsangen har navnet ”Du gamla, du fria” . De to første versene er skrevet av Richard Dybeck i 1844. Sangen ble ikke ordentlig publisert før år 1910, da det var lagt på to til vers skrevet av forfatteren Louise Ahle’n. I motsetning til andre nasjonalsanger, har ikke den ”Du gamla, du fria” blitt offisielt betraktet som en nasjonalsang.

Den Samiske nasjonalsangen ble vedtatt som samisk nasjonalsang i 1986 og er skrevet og publisert i 1906 i Sagai Muittalægje. ”Sàmi soga làvalla” som er navnet på nasjonalsangen er opprinnelig et dikt av Isan Saba. Teksten er skrevet orginalt på nordsamisk, men er omskrevet til alle de samiske språkene.

I denne sammenligningen vil jeg tolke de fire ulike nasjonalsangene ved deretter å finne særtrekkene ved hver enkel og se hva di har som fellestrekk.

Slik jeg oppfatter at de fire nasjonalsangene, er at de er skrevet med stolthet og glede over landet deres. Når jeg leser hver enkel sangtekst får jeg et meget positivt og flott bilde av landet.

Den norske nasjonalsangen er skrevet på den måten at alle de historiske øyeblikkene i Norges historie er rangert i kronologisk rekkefølge. Det kan vi se for eksempel i det andre verset : ”Dette landet Harald bjerged med sin kjæmperad,(år 885)”, og senere i sangen kommer : "Det gav faderkraft at bærehungersnød og krig, (år 1808)". Sangteksten forteller oss om hvordan Norge ble til eget rike.

Den Danske nasjonalsangen er vanskelig å tolke, men den forteller også noe om å kjempe fra strid og slå seg til ro. "Der sad i fordums tidde harniskklædte kæmper,: udhvilede fra strid :" er et eksempel på at de kjempet for landet deres.

Den Svenske nasjonalsangen er skrevet på en form slik at når landet blir skildret bruker de: "jeg, dine, du, deg" som for eksempel på denne setningen "Din sol, Din himmel, Dina ängder gröna".

Den Samiske nasjonalsangen begynner med å beskrive hvor sameland er "Langt mot nord under Karlsvognen sakte stiger Samelandet". Med dette beskrives alt ved den flotte naturen, årstidene, dyrelivet, været, nordlyset osv. Et eksempel på dette er: "Gyllent glinser svømmefugler og som sølv de store elver.". I sangen blir det også fortalt at det var en hard kamp for å få Sameland for seg selv: "Samelandets ætt og stamme utholdt har og tålt så mange
herjingstokter, bannskaps-handler, frekke falske skattefuter".

Etter å ha studert alle fire nasjonalsangene grundig, er det lett å forstå og se for meg landet som hjemmet deres. Fellestrekk på sangene er at tekstene beskriver og skildrer landets natur på en bra måte slik at de får frem det vakre og spesielle ved landet. I tilegg til å beskrive nasjonens vakre natur, har også de som har skrevet tekstene fått frem at de har kjempet for landet deres, og at de nå har fått det, og det skal bestå...

nynorsk og bokmål

I norge er de to offisielle målformene bokmål og nynorsk. Nynorsk skriftspråk er basert på dialekter fra hele landet fra gammelnorsk og mellomnorsk. Ivar Aasen er et kjent navn når vi kommer til hvordan nynorsken ble til, han er nemlig opphavet til det.

Bokmålsk er det mest utbredte av de to målformene vi har. målformen er en forsnorsking av det danske skriftspråket.

I Norge har vi til sammen 431 kommuner. Av dem bruker 160 bokmål, 115 nynorsk og 156 av kommunene er nøytrale. Statistikken viser også at 39,5% av folketallet i Norge bruker bokmål, 11.5% bruker Nynorsk og 49% regner seg selv som nøytrale.

nynorsk og bokmål