Tatt av kvinner handler om en jeg-person som forteller og reflekterer over livet med oss. Han har et forhold til Marianne. Marianne er en skravlete ellers frisk og frimodig kvinne, mens jeg-personen er veldig rolig, og sier lite og ingenting. Marianne flytter tidlig inn i leiligheten til den mannlige hovedpersonen.
Jeg-forteller er ikke sikker på om han elsker Marianne, men vil ikke være uten henne heller. Hun kan ofte bli veldig dominerende og tar de fleste beslutningene i forholdet, som da hun bestemte at de skulle på en lagt togreise.
Romanen handler om en usikker mann som er i ferd med å tre inn i voksenlivet. Den handler om den kompliserte kjærligheten. Han er knust da Marianne flytter til en øy og får et forhold til en ny, ørneforskeren Tor. Han innser da at han elsker Marianne, og de finner etter hvert tilbake til hverandre igjen. Når ”han” blir beseiret av Marianne, opplever han at han får to valg: å la deg ”ta av kvinnen” eller støte henne bort.
I filmen er handlingen og personene svært lik bokas, men det blitt kuttet ned på en del detaljer og en del av innholdet har blitt omgjort. I tilegg til hovedpersonene møter vi i filmen også noen av vennene og kollegaene. En del små hverdagslige episoder i samlivet som er i boka, er ikke med i filmen, kanskje fordi de ikke utgjør noen forskjell i utviklingen i hovedhistorien. Fordi om mange refleksjoner om stort og smått er blitt redusert er høydepunktene bevart.
Hovedrollene i filmen er tatt av Trond Hausa Aurvåg og Marian Saastad Ottesen. Aurvåg fremstår svært lik som bokas hovedperson, mens Ottesens oppleves å være mer sta og egoistisk enn den Marianne vi kjenner fra boken.
Filmen har en mer ekte Hollywood-slutt med happy ending i forhold til bokas ending som er mer stillestående og uforløst.
Mye av handlingen foregår i ”hans” leilighet. ”Han” pleier også tilbringe ti di svømmehallen som kan kalles ”hans” lille fristed for å roe seg ned og få oversikt over tilværelsen. Her er det blitt brukt filmatiske virkemiddel som: slow motion, baklengs filming og lydeffekter. Til sammen gir dette et symbolsk uttrykk for ”hans” behov for å være alene med sine egne tanker.
I filmen er det tre rekvisitter som får stor betydning: den gule kommoden, et par svømmebriller og et maleri. Disse er også med i boka. Hver rekvisitt gir oss en ledetråd til hvordan vi skal forstå personene. I boka beskrives kommoden som kremgul, men i filmen er den knallgul. Svømmebrillene representerer et identitetsskifte. Når ”han” som kan beskrives som en tøffelhelt får på seg brillene endrer han seg og blir tøffere og sterkere. Maleriet tilhører også ”han”. Han føler at maleriet gir uttrykk for den han er, og en som forsøker å fange noe stort med noe altfor lite. Den samme oppfatningen har også Miranda av maleriet, kanskje det er et tegn på at de hører sammen?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar