Synspunkter i tre tekster

Teksten ”Lat oss kalla han Tom” er skrevet av Gudrun Kløve Juhl. Den handler om oslobueren Tom som ser ned på de som snakker dialekt. Han synes dialekt var rart og bondsk og kanskje primitivt. Men språket er en del av oss. Språket der det som viser hvem du er, hvor du kommer fra, hvilket samfunnsslag du er av, hvilket miljø du henger i og så videre. Det er en del av identiteten vår mener Gudrun.

Thomas Hylland Eriksen har skrevet teksten ”Norskhet”. Han er opptatt av kulturell identitet og har i denne teksten skrevet hovedsakelig om den norske nasjonale identitet. Og at de fleste norske innbyggerne identifiserer og føler seg norske. I følge den Tyske romantikken og Herder bygger nasjonale identiteter på språklig egenart.

John Olav Egeland er journalist i Dagbladet, og har skrevet teksten ”Elsker dette landet”.
Han starter med å snakke om landet. Det handler om naturen. Men for mange menneske er det merkelige mangfoldet av kultur, identitet og meninger dom følger landsdeler, religion, innvandring, yrker og natur enda viktigere. Egeland påpeker at nasjonalismen er på fremmarsj over store deler av verden, den forvirrer oss og vi blir usikre på våre egne følelser. Forestillingen om det norske har ubehagelige likheter med propagandaplakatene NS, og bærer altså med seg nasjonalismens farligste virus, nemlig utstøtelsen av dem som ikke tilfredsstiller de nasjonale kriteriene.

"Språklige fremtider" av Helene Uri

Da Helene Uri ble bedt om å snakke om språket i fremtiden, hadde hun flere muligheter. Hun kunne være fantasifull og hemningsløs, eller sur og streng og si at det ikke går an å si noe fornuftig om språket i fremtiden, for vi vet jo ingenting sikkert. Uri spår og gjetter, men er streng på den måten at hun holder seg til det sannsynlige.

Helene Uri’s tekst om ”Språklige fremtider” starter tidlig med et dikt skrevet av Øyvind Rimbereid som foregår i 2480. diktet er et såkalt svar på hvordan språket vil være om 475 år, og det ser slik ut:

Robots treng ne draumar.

SOMETIIMS ven aig ne svefndraum kan,
Aig draumen ein simpl, silly draum,
SO er den: Aig imago meg self
Lefa innside ein astroide vid hundre odder humans,
Reisen vekk fra System Sol,
Ne meir moons



Uri kommer med fakta, som at årlig omkommer rundt 50 språk, samtidig som superspråk, særlig engelsk sprer seg. En del har spådd at flere tusen språk vil dø ut i løpet av noen hundre år, men Uri tror ikke Norsk er blant disse språkene. De aller fleste språk er ikke skriftspråk, mens vi har haugevis av norske dagsaviser, blader og tidsskrifter, og det utgis tusenvis av bøker på norsk. Dessuten mener hun at vi nordmenn er språkbevisste og språkinteresserte folk

Det som vil ha språklige konsekvenser er at det viste blant annet 151 spillefilmer på TV i løpet av 7 måneder, og av dem var 138 amerikanske. Uri sier at det er ingen spådom at i det i fremtiden vil komme enda flere i Norge og at kanskje alle kommer til å bli tospråklige, slik at de taler både norsk og engelsk.

I tilegg til at vi vil komme til å få masse nye engelske ord og uttrykk, setter også innvandrede minoriteter spor i språket. hvordan og i hvor stor grad et språk påvirker et annet gjenspeiles igjennom makt- og statusforhold mellom brukerne av de to språkene.

Helene Uri antar at Norsk overlever, men at det vil være mye engelske ord og også vil vi se spor av innvandrerspråk.

Når et språk og språktrekk forandrer seg, reagerer vi fort. Det er lurt å passe på at endring av for eksempel ord ikke mister sin kvalitet.

Uri tar opp det med sj og kj-lyd og sier at mange unge ikke klarer skille mellom disse lydene. Noen gjør om talen sin når de snakker til eldre og bruker bare sj-lyden til jevnaldre. Målinger av tungestillingen har vist at de to lydene nærmer seg hverandre i uttale hos unge. I tilegg til at vi hører mer av tungen ser vi også mer av den også. Det er når en del ungdommer skal si ord med bokstavene l, n, t og d, da stikker de tungen ut mellom tennene i underkjeven eller overkjeven.

Dialekter vil ikke forsvinne. Dialekter som har flere vokaler enn standardspråkets vil antagelig miste disse. Vi vil se en overgang fra lokale dialekter til større regiolekter.

Hvis man ønsker et skriftspråk som følger normen må man kjenne og følge de reglene som ikke lenger finnes i talemålene. Det vil stadig bli hardere å holde fast til slike regler siden talespråket nesten har mistet sitt fullstendige fotfeste. Det er nok også slik at jo mer intenst vi prøver å få noen til å følge grammatiske regler jo mer sannsynlig er det at den distinksjonen regelen uttrykker vil bli borte. Helene Uri har også noe hun kaller ”Heggens lov” som er slik: ”Jo mer rødt blekk og språkspalteoppmerksomhet en språkregel blir gjenstand for, jo større er sannsynligheten for at regelen vil forsvinne”.

Helene Uri ramser opp en rekke av ting som kan skje med språket vårt, blant annet sier hun at med tiden kan ord skifte kjønn og at sterke verb kan bytte bøyingsmønster og blir svake. Hun tror også at det kommer til å skje noe med ordstillingen i avhengige spørresetninger.

Uri tar til slutt opp i sin tekst temaet ord og uttrykk.Her hevder hun at det er umulig å spå hvilke ord og uttrykk som vil komme. Nye ord lever korte, hektisk li og dør unge, sier Uri. Hun avslutter teksten sin med å si at det er de unge språkbrukerne som er fremtidens språk, og at der er de som bestemmer hvordan vi skal snakke i år 2105.

"Fritt ord prisen" går til Nina Karin Monsen

Nina Karin Monsen ble tildelt ” Fritt ord prisen” i 2009 for hennes gjennomreflekterte og uavhengige bidrag til en friere offentlig debatt. Hun har skrevet både skjønnlitteratur og en rekke faglitterære bøker. Hun har også skrevet en rekke kronikker og avisartikler siden 1970, hvor hun skrev først om feministiske og senere særlig om moralfilosofiske emner.

Da Monsen fikk ”Fritt ord prisen” var det mange som ikke vær særlig imponerte. Ei av dem var blant annet Kim Friele som sier i dagbladet at hun oppfatter Monsens intense motstand mot felles ekteskapslov sårende, og at hun gråt da hun fikk høre om Fritt Ord-prisen. Friele synes den like gjerne kunne ha blitt gitt til lederen av nynazistorganisasjonen Vigrid.

En annen person som var særlig fornøyd med at Monsen fikk prisen, er Dagfinn Nordbø. Han har blant annet skrevet på bloggen sin ”frispark” at Nina Karin Monsen er så frittalende at de fleste av hennes ytringer er personlige fornærmelser og at årsaken til fornærmelsene er at hun vil tilbake til et samfunn som aldri har eksistert. Norbø mener også at Monsen har gjort det til sin statsfinansierte livsoppgave å fornærme og trakassere homofile og lesbiske, og absolutt alle andre som ikke lever opp til hennes standarder. I likhet med Friele sin sammenligning av Monsens tanker og meninger med nazistene, avslutter også Dagfinn Nordbø dette avsnittet:
”Monsens metode for idyllisering inneholder, som nazistenes, omfattende bruk av projisering, syndebukker og hakkekyllinger: Nazistene brukte jødene, Monsen bruker de lesbiske og homofile. Til lykke med prisen.”

”Fritt ord prisen” gis til en, unntaksvis flere, personer eller organisasjoner som har bidratt til områder der organisasjonen virker, særlig i arbeidet for ytringsfrihet. Etter hva jeg har lest og hørt om Nina Karin Monsen mener jeg at hun fortjente prisen. Dette fordi jeg føler at hun passer inn til de kriteriene som ”fritt ord prisen” har. Hun har også mer enn noe annet utnyttet ytringsfriheten sin til å påvirke andre igjennom skrivingen sin. Jeg er også personlig enig i mye av Monsen’s synspunkt og meninger, derfor blir det naturlig å ”stå på hennes side”.





Det at Nina Karin Monsen sine tekster passer inn i ”det realistiske prosjektet” synes i at hun bygger på frihet og sannhet til å skrive akkurat det som hun mener, hun er realistisk og prøver ikke å skjule synspunktene sine selv om de kanskje er litt drøye og eller motstrider ulike folkegrupper i samfunnet. Når det realistiske prosjektet kom til verden, kom moralske og religiøse fordommer frem. Dette kan også vises i Monsen’s tekster fordi hun veldig ofte tar opp tema som kristendom og religion. Hun drar også stadig frem moralske dilemmaer når hun bringer opp emnet homofili.

Nina Karin Monsen provoserer mange folk med sine sterke og direkte meninger. Må man provosere for å bli hørt? Det kan være en god måte å provosere for å bli hørt. På den måten er det lett å få oppmerksomhet, men det kan også være feil type oppmerksomhet. Hvis man begynner å provosere setter ofte folk seg rett i forsvarsposisjon, og vil derfor kanskje ikke høre hva du egentlig har å si. Men på den annen måte hører folk etter med en gang og vil gjerne høre hvilke argumenter du har for provoseringen.

Analyse av dialekten min

Æg hette Silje, å e 18 år. Går på allmenn påbygg på Bryne vidargåane skule. Æg komme frå Orstad så e en nokså liden plass i mudlå klepp å ålgård. I fritiå mi så spæle eg foball, danse å træne på elixia der nesten adle venanne mine åg træne. Itte træning så e d besta eg vett å eda mad, enten eg lage meg en fresh smoothie elle en tallark me havragrød.

På vintarsti raise æg en del opp i trekke å står på snowboard så e råaste æg vett. i tilegg te de, så går æg i forening ain gong i månen circa, å de e veldi jilt. æg bruge åg masse ti på jobbing, enten de e på reflex på kvadrat elle statoil.

Æg lige godt å sjå på frustrerte frue å gossip girl så e dramaseriar, de e noge æg alti ser fram te nå ai nye vega bjunne.


Analysen::
-Når jeg snakker infinitiv ender de sterke verbene på a-, da kalles det a-moll. Eksempler: jobba, dansa, træna, eda osv..
-bruker mye ”æ” som i: æg og mæg i stedet for jeg og meg. Bruker også æ i: træna, spæla,
-bruker ikke palatalisering
-bruker ikke apokope
-bruker mye bløte konsonanter, det vil si at de såkalte harde konsonantene p, t og k blir til de bløte konsonantene b, d og g. eksempler på bløte konsonanter: kaga, foball, bruge, fløde osv..
-bruker skarre-r
-bruker mye K i ord som på bokmål bruker H. eksempel: kor (hvor), koss de (hvordan det) keffor (hvorfor)
-a-moll

Analyse av musikkvideo: "Aqua - barbiegirl"

AQUA - BARBIE GIRL

- Hi Barbie!
- Hi Ken!
- You wanna go for a ride?
- Sure, Ken!
- Jump in!
- Ha ha ha ha!

I'm a Barbie girl in the Barbie world
Life in plastic, it's fantastic
You can brush my hair, undress me everywhere
Imagination, life is your creation

Come on, Barbie, let's go party

I'm a Barbie girl in the Barbie world
Life in plastic, it's fantastic
You can brush my hair, undress me everywhere
Imagination, life is your creation

I'm a blonde single girl in the fantasy world
Dress me up, take your time, I'm your dollie
You're my doll, rock and roll, feel the glamour and pain
Kiss me here, touch me there, hanky-panky

You can touch, you can play
You can say I'm always yours, oooh whoa

I'm a Barbie girl in the Barbie world
Life in plastic, it's fantastic
You can brush my hair, undress me everywhere
Imagination, life is your creation

Come on, Barbie, let's go party, ha ha ha, yeah
Come on, Barbie, let's go party, oooh, oooh
Come on, Barbie, let's go party, ha ha ha, yeah
Come on, Barbie, let's go party, oooh, oooh

Make me walk, make me talk, do whatever you please
I can act like a star, I can beg on my knees
Come jump in, be my friend, let us do it again
Hit the town, fool around, let's go party

You can touch, you can play
You can say I'm always yours
You can touch, you can play
You can say I'm always yours

Come on, Barbie, let's go party, ha ha ha, yeah
Come on, Barbie, let's go party, oooh, oooh
Come on, Barbie, let's go party, ha ha ha, yeah
Come on, Barbie, let's go party, oooh, oooh

I'm a Barbie girl in the Barbie world
Life in plastic, it's fantastic
You can brush my hair, undress me everywhere
Imagination, life is your creation

I'm a Barbie girl in the Barbie world
Life in plastic, it's fantastic
You can brush my hair, undress me everywhere
Imagination, life is your creation

Come on, Barbie, let's go party, ha ha ha, yeah
Come on, Barbie, let's go party, oooh, oooh
Come on, Barbie, let's go party, ha ha ha, yeah
Come on, Barbie, let's go party, oooh, oooh

- Oh, I'm having so much fun!
- Well, Barbie, we're just getting started!
- Oh, I love you Ken!

Tittelen på sangen er ”Barbie Girl”. Gruppen så synger denne sangen kaller seg for Aqua. Produksjonsåret for denne sangen er 1997. Cd’en som sangen er hentet fra heter ”Aquarium”. Musikktypen er pop/eurodance, og målgruppen er barn/ungdom.

Sangen handler om å være en barbiedukke, om å leve i en verden av plastikk. Den handler om Barbie og Ken.

Musikkvideoen begynner med at Barbie, Ken og de to andre i gruppen kjører i en rosa bil, samtidig som deres navn blir presentert.Bakgrunnen er tegnet blå med mye skyer. Det er tegnet slik at det ser ut som de er i en dataverden, eller tegneserie. De viser når Barbie bader, alt er rosa, huset, tlf, alt. De viser Barbie hos frisøren der hun ”doller” seg opp, og tenker på kjærligheten. Hun har en hund i plastikk, og når hun skal kose hunden detter den til sides. Vi får også se at hun har en hest, og at hun lever i en ”perfekt verden”, i hjemmet hennes har hun basseng og alt en kunne ønske seg.

Vi ser at hun er veldig barnslig. Vi ser at hun går på rulleskøyter. Etter refrenget hvor Ken synger ”Come on Barbie, Let’s go party”, kjører Barbie med sine venner til en fest, da kan du også se at himmelen i bakgrunnen har blitt mørkere, og det er kveld. De danser og koser seg på festen, alle har det bra, helt til Ken river av armen til Barbie. Videoen slutter med at hun har fått tilbake armen sin. Ken og Barbie går sammen hand i hand, og bak dem faller et stjerneskudd fra himmelen.

Det er en enhetlig handlingskurve, en sammenhengende historie.

Det er stor sammenheng mellom musikkvideoen og teksten.

I musikkvideoen har de brukt variasjon av fugleperspektiv og normalperspektiv. De har brukt ulike bildeutsnitt. Både ultratotal bildeutsnitt, total bildeutsnitt, halvnært og nært. De bruker zooming. De bruker mye farger i musikkvideoen. Klippingen og klippetempo passer til musikkvideoen. Overgangen fra ulike scener viser ofte former, slik som boble, eller hjerte, eller stjerne.

I musikkvideoen fokuseres det på to personer, Barbie og Ken. Miljøet i videoen er fint, idyllisk, plastikk og overfladisk. Det er veldig synlig sammenheng mellom tekst, musikk og miljø. Hun synger om en plastikkverden, en Barbieverden, og en kan se at for eksempel hunden hennes er plastikk. Hun lever i en fantasiverden.

Det spesielle med denne videoen er at det ikke er ”virkeligheten”, alt er bare fantasi. Huset, plantene og hunden er plastikk, ikke levende. Men skuespillerne i videoen er virkelige. Spesielle virkemidler som er blitt brukt er for eksempel tankeboble. Det er lagt stor vekt på kulissene i videoen, for å vise at det er en Barbie-verden. Stemningen i videoen er energisk, og fullt av lykke og glede.

Dette er en bra video som har stor sammenheng mellom tekst, musikk og bilder. Det er en sammenhengende historie som forteller oss akkurat det som teksten gjør. Sangen passer til den målgruppen den er laget for. Musikkvideoen tror jeg var en stor grunn for at salget av denne platen var stort. Jeg synes selv det var en morsom video som var kjekk og se på.

Analyse av teikneserien Nemi

Forfattaren og teiknaren av humorstripeserien Nemi, er Lise Myhre. Ho er født 1.november 1975.

Lise Myhre er utdanna grafisk teiknar; eit år i California og eit år på MI. Ho er ein av få kvinnelege aktørar i det norske teikneseriemiljøet. I tilegg til Nemi, har ho blant anna laga Anne And.

Sjangeren av Nemi er som nevnt humor. Handlingen i denne stripen går ut på at Nemi og kjærasten krangler om oppvasken. Midt i krangelen høyrer dei på fjernsynet at nyhetsankeren fortel at ei kvinne mista i dag livet då sambuaren avfyrte 17 skudd. Etter dette tilbyr begge to seg for å hjelpe med oppvasken.

Handlingen settes igang ved at kjærasten kjefter på Nem for at ho ikkje hadde tatt oppvaksen. Problema oppstår når ho seier imot at det var hans tur. Dette er den einaste konflikten i denne teikneseriestripa.

Personane i teksten taklar dette med sinne og dei vert meir og meir irriterte på kvarandre. Vendepunktet i stripa kjem når nyhetsankeren dukker opp på fjernsynet. Høydepunktet i stripa er når dei kranglar og når krangelen brått stopper når vendepunktet kjem. Fortellingen avrundes med at begge to tek oppvasken saman.

I denne forteljinga er det bare to personer, så det er ingen protagonist og antagonist. Men vi kan seie at begge to startar som antagonister, men ender som protagonister. Nemi er en fast følgjar i desse stripene, då det er ho det alltid handlar om. Ho kan beskrivast som ei sur eller frekk jente, som me ikkje ofte ser smila.

Eg trur at personane skal representera ein typisk krangel mellom kjørestepar, som ofte kan oppstå i røynda. Det einaste er at forfattaren har overdrevet krangelen i teikneserien.

Hovedvekten i teinkeserien ligger mest på underholding, men det er også ein moral i serien. Temaet i teikneserien er kjærleik og konfliket. Eg trur at forfattaren vil sei oss noko spesielt om tidsaktuelle saker, som den saken som var på nyhetene. I tilegg viser konflikten om oppvasken oss at det ikkje var i gamle dager, då det var ein sjølvfølgje at kvinner gjorde husarbeidet. Ho prøver også kanskje å vise oss at kjærleik kan overkomme konflikter.

Forfatteren bruker høge ruter for å gjere det meir konsentrert sidan det berre er to personar med i handlinga. Bileta som er brukte er halvnære, det vil sei at det blir fokusert på på ein eller i dette tilfelle to personar, ein gjenstand osv. Personen vises fra hovudet og omtrent ned til knærne. Bildene er sett forfra, i normalperspektiv.

Språket som er blitt brukt er dagligdags bokmål. Dei runde snakkeboblene viser at personene snakker med normal stemme, men ho klarer vise sinne når ho benytter seg av utropsteikn. Vi kan også sjå på bobla til fjernsynet, at det er ein elektronisk boble, lyd frå apparat. Forgrunn og bagrunn er svart/kvitt som gir kontraster til teikneserien. Teiknaren bruker skravering på bilete 2, dette virkemiddelet bidreg til at handlinga skyter fart.

Teiknaren viser tydeleg kroppsspråk, me klarer godt å sjå handlinga igjennom kroppsspråket. Det er god varisjon i snakke/tanke boblene alt etter hvilken måte de snakker på. Det er stor sammenheng mellom tekst og biletspråk.

Sammendrag over det som skjer med Oslospråket

Språket begynner å jevnes ut og bli likere i hele Oslo, men mer hos menn enn kvinner. De bruker mer a-endinger enn før, for eksempel: elva, sola i stedet for elven og solen.

Det er nylig blitt laget en bok om språket i Oslo, hvor temaene er for eksempel forskjeller mellom øst og vest, flerkulturelt i oslo-språk, hvordan folk bruker nye ord og så videre.

I både øst og vest har kløyvd infinitiv stadig begynt å bli redusert i talemålet. I tilegg er navnepartikkelen den som brukes når man sier a’Kari og n’Ola er også omtrent helt borte.

”Det kan virke som om Oslo vest har blitt mindre utpreget Oslo vest, mener Hagen. Nå sier man ikke lenger min bror, men broren min”.

Blant ungdommer er det blitt mer vanlig med a-ending. Men foreløpig virker det som de ikke så ofte som før bruker trykk på første stavelse, som i banan og tunnel.

Analysering av Trondheimsdialekten

- Trondheim har tykk l, og rd. For eksempel når de sier: "noravinn" som skrives: "nordavind".De kutter ut D-en, eller "gjemmer" den i ordet. Det samme gjør de med R-en, for eksempel i ordet: "føjst" som skrives "først".

- De har kløyvd infinitiv. Eksempel på dette er når hun sier: ”innrøm, mått og kuinn”. Når infinitiv av svake verd ender på –e eller mangler ending kalles det apokope.

- Palatalisering har de i Trondheim. Palatalisering er når vi presser oversiden av tunga mot ganen på slutten av spesielle ord. Eksempler på ord som bruker palatalisering er: ”kunne, mann og først” som blir uttalt slik: ”kuinn, manj og føjst”.

- De bruker mye ”æ” i ordene i teksten, som f.eks: ”sæ, kjækla, væm, dæm og stærkeste”.

- De bruker harde konsonanter. De sier ikke: tabe, kage, blød osv”…

- De har ikke skarre-r, de har rulle-r.

SMS- språk

Jeg og Ruby har tatt for oss to personer fra mobiltelefonen min og sett på hva som kjennetegner deres SMS-språk. Begge senderne er jenter på 18 år og fra Jæren.

Karin:
"Hei.Kan eg sitta på hjem?"
"eg slute 1 eg."
"Eg reise fra bryne nå. :)"
"Hei alle mine søte jenter og..... Jenter;) innen fredag kl 14.30 så må alle ha bestemt seg for om de sga verme te syden. Fredag kl 1500 sende eg ud meld kem så sga verme!:) kozemoze ienfjellpozetilalle<3:*"

Karin skriver vanligvis ganske enkelt og kort, og bruker ikke overdrevent med smileyer. Hun skriver blanding mellom dialekt og nynorsk. Hun skriver ikke korrekt norsk, for eks: "sga, verme, slute.." Bruker også forkortelser,men ikke særlig ofte. Istedet for å bruke komma bruker hun ofte punktum. I den siste meldingen holder hun seg ikke svært saklig, men tuller litt og skriver mange punktum og har en morsom avslutning med rim. Hun pleier somregel ikke å avslutte meldingene sine , slik som for eks: "Ha en god dag", "snakkes", "klem karin" osv..

Karin bruker primært sett å sende sms til meg og informerer meg om ting ellers så får jeg ofte meldinger av henne, der hun lurer på om jeg kjører til/fra skolen.


Thea:
"Vettikke, håpe ikke dt:s prison break har slutta å gå pga di vente på at flere episoda ska bli lagt. Vettikke om dt kan skje me gossip girl eg:p men ska eg ellerdu kjøra imårå?:)
"Far har tatt min bil. Ska me ta din bil eller sitta på me sven?"
"gossip girl har slutta åå gåå:O:O"

Thea skriver gnske variert. Hun skriver vanligvis mellomlange meldinger. Bruker mye tegn, enten der er smilyer, punktum eller spørsmålstegn. En motsetning mellom Thea's meldinger og Karin's er at Thea skriver mer bokmål og mindre dialekt enn det Karin gjør, Hun skriver også sjelden forkortelser på ord, Det eneste eksempelet på forkortelse er: "pga". Thea setter av og til flere ord sammen med at hun bevisst unngår mellomrom, et eksempel på sammensatte ord er: "vetikke".

Thea bruker primært sett å sende meldinger til hvis hun lurer på noe enten det gjelder kjøring til skolen, hvilke lekser vi har, eller bare så enkelt lurer hun på hva jeg gjør på. Vi avtaler ofte ting over sms.

hijab i politiet

I flere land, blant annet England har det blitt tillat for muslimske kvinner å bruke hijab med politiuniform, hvorfor ikke i Norge?

Fra min side mener jeg at politiet skal være nøytralt når det kommer til livssyn. Politiet bør ikke fremstå som en er knyttet til en spesiell religion. Det er også et reglement i politiet som sier at det ikke er lov å bruke personlige effekter eller eiendeler som gjenspeiler ens politiske eller religiøse syn. Bruk av hijab vil derfor bryte dette prinsipper.

En annen relevant ting i denne saken er spørsmålet om hvorfor vi i Norge skal omlegge på reglementet fordi muslimer skal få sin politiuniform tilpasset deres livssyn, samtidig som kristne politifolk ikke har lov å bære et synlig kors rundt halsen eller jøder lov å bære deres jødestjerne?

Dersom hijab en gang hadde tillat sammen med politiuniform, tror jeg at det ville skapt enda en konflikt da det først ble praktisert. Det er en stor sjanse for at folk ville reagert og sett på dem med hijab annerledes, mest sannsynlig på en negativ måte fordi de fleste i landet stemte mot hijab i politiet. Det er et viktig symbol at alle skal ha samme tillit og respekt for politiet, og derfor bør politiuniformene være like uansett religion, etnisitet eller politiske syn.

Denne såkalte hijabdebatten kan vi knytte til nasjonal identitet. For muslimske kvinner er hijab en viktig del av deres identitet og innenfor Islam finnes det enkelte retninger hvor det er påbudt å bære plagget.

Kilder som ble brukt i særemne

http://no.wikipedia.org/wiki/Gossip_Girl
http://no.wikipedia.org/wiki/Drama
http://no.wikipedia.org/wiki/Dramafilm
http://nn.wikipedia.org/wiki/Drama
http://en.wikipedia.org/wiki/Drama_film
http://www.abstrakt.no/index.asp?id=27123
http://www.tv2underholdning.no/frustrertefruer/
http://www.no.wikipedia.org/wiki/prison_break/
http://www.tv2underholdning.no/frustrertefruer/
http://www.stud.hiof.no/studentarbeid/06halm/ikt-praksisprosjekt/13/Dokumenter/4.FILMANALYSE.doc
http://www.tvtid.com/serier/frustrerte-fruer/

Jobbing med særemne

Mandag 9/2

Idag har jeg og Thea sittet igjen etter skolen og prøvd å finne oppskrift på hvordan vi analyserer tv-serier. Vi har vært på både skolens bibliotek og Time bibliotek og forespurt oss om det finnes bøker som kan ha eksempelanalyser av film eller tv-serier. På Time bibliotek fantes det ingenting som kunne hjelpe oss, men da vi spurte Kristin som er på skolens bibliotek fant hun frem to bøker til oss: "Introduksjon til film" av Lars Thomas Braaten, Stig Kulset og Ove Solum. En annen bok vi lånte var: "Fortellerteknikk og dramaturgi for film og fjernsyn" av Geir Eriksen.
Vi så fort gjennom bøkene og så at dette ikke skulle bli like lett som vi hadde ventet oss. Hovedsakelig stod det ingenting om hvordan vi skulle analysere tv-serie, men det var en filmanalyse som vi kanskje kunne bruke. Vi satt i mange timer og funderte på hva vi skulle gjøre, men kom ikke frem til hvordan vi skulle klare å analysere tre tv-serier uten noen mal eller eksempler på hvordan vu skulle gjøre det.

Det vi endte opp med å gjøre, var å hoppe over analysen og heller prøve å sammenligne seriene.Da valgte vi å først analysere Gossip Girl med Frustrerte Fruer, deretter ta for oss Prison Break med først Gossip Girl og dermed Frustrerte Fruer



Onsdag 11/2
I dag jobbet jeg og Thea med særemnet hjemme. Vi ble så og si ferdige med å sammebligne tv-seriene. Vi har også i oppgave å bli helt ferdige med presentasjonen av de ulike seriene hvor vi forteller hva de handler om. Da gjenstår kanskje de to største utfordringene, nemlig å analysere de tre ulike seriene og klare å legge inn dvd-klipp på data og deretter på powerpoint.

For å klare å legge inn tre dvd-klipp og lagre dem inn på dataen må vi ha hjelp fra lærer, derfor planlegger vi å få gjort det i morgen (fredag).


Fredag 13/2
Vi startet med å prøve å installere og laste ned programmet "handbreak" slik at vi kunne bruke programmet til å legge inn alle tre filmene av tv-seriene og redigere og klippe ut scener som vi ville vise i presentasjonen. Men etter mange forsøk gav vi opp fordi vi ikke fikk det til, og vi bestemte oss for å ikke bruke all tida opp på noe som kanskje ikke ville virke til slutt uansett. Vi gikk gjennom DVD-ene av Gossip Girl og fant filmklipp som vi ville bruke i fremføringen.

Søndag 15/2
Idag jobbet vi hele dagen med å studere ulike filmanalyser. Vi fant et eksempel på filmanalyse som vi brukte til vår analyse av tv-serien. Vi analyserte alle tre seriene og i tilegg gikk vi igjennom dvd-ene og fant klipp som vi kunne bruke i presentasjonen vår.

Tirsdag 17/2
I dag begynte vi å lage utformingen av powerpointen for å få oversikt over hva stoff vi har, og hva stoff vi mangler. Vi mangler nå å skrive analysen om til en sammenhengende tekst, finne alle klippene vi skal vise frem, lage ferdig presentasjonen og i tilegg må vi utdype selve analysen litt mer.


Torsdag 19/2
Idag var siste dagen til å bli ferdige med både powerpointen og filmklippene. Vi satt igjen på skolen etter historietimen og koblet pc-ene våre til prosjektoren og høytalerne som høret til for å se at alt gikk som det skulle. Det gikk bra å koble til begge pcene, det eneste problemet vi møtte var at lyden ikke ble hørt i høytalerne. I tilegg ble pcen til Thea litt treig når vi skulle spille av dvd-klippene.

Vi ble fort ferdig med powerpointet etter at vi var kommet hjem, og dvd-klippene passet også bra inn i det vi skulle si. Men da vi skulle øve igjennom hele presentasjonen, møtte vi noen utfordringer. For det første så ville ikke dvd-ene vise de klippene vi skulle vise, den blandet bare kapittlene. Men den aller største utfordringen var kanskje at vi brukte 35 minutter da vi gikk igjennom fremføringen. Vi kuttet ned på mye stoff for å få ned tida.

Sammenligning av boka og filmen "Tatt av kvinnen"

Anslaget i boken er omtrent helt det samme som anslaget i filmen etter min oppfatning. I begynnelsen av boken er det skrevet nøyaktig det samme som hovedpersonen i filmen sier, for eksempel gjentar han ofte: ”Hun satte seg ned og pratet. Alltid om hvor glad hun var i stillhet, om hvor godt det er bare å være alene. Pratet og ble aldri ferdig”. Den eneste forskjellen på den første ”bolken” i boken sammenlignet med filmen er når hovedpersonen sier: ”Og jeg så på henne, på bena hennes, og på leppene. Svært vakre, leppene.


I andre avsnitt er det noe som er skrevet i boken som ikke er tatt med i filmen. Det er den første setningen når hovedpersonen forteller om den første underbuksen han fant som han hadde måttet ta på seg da Marianne hadde komt etter at han hadde lagt seg. Det er skrevet i boken at han vurderte å ta på seg bukser, men gjorde det ikke fordi da ville Marianne ta det som et signal at hun kunne bli værende, og at han ikke hadde tenkt å legge seg i det hele tatt. Noe annet som er nevnt i boken i andre avsnitt er det at hun alltid satte seg i den vanlige stolen, nærmest askebeger. I filmen får vi ikke noe inntrykk av at hun alltid setter seg i stolen ved askebegeret.

Videre i den siste setningen i det andre avsnittet står det presis det samme som i filmen om at hovedpersonen bråvåkner og har falt i søvn imens Marianne hadde åpnet seg om barndommen sin og om hennes far.

I det tredje avsnitte i boka starter det likt som i filmen. Men noe som er ulikt i boka er at Marianne kaster frokosten til faren sin på på gulvet, mens i filmen kastet hun det rett på han. Det er sikker for å få filmen til å bli kjekkere og ikke virke kjedelig.

Boken og filmen er hovedsakelig ganske like hverandre. Det eneste er at i boken er det litt mer detaljer for at vi skal klare å se for oss handlingene, mens i filmen er det blitt kuttet bort ulike hendinger. Som for eksempel avsnitt fire og fem, som ikke er med i filmen i det hele tatt. Avsnitt seks er og litt anderledes enn i filmen, da det står om den gangen de gikk på kino. Det som ikke er tatt med i filmen er at de etter kinoen går på kafe’ og drikker øl, mens i filmen går de bare rett hjem.

Avsnitt sju er heller ikke vist i filmen, men avsnitt ni vises klart i filmen, da Marianne kommer flyttende til jeg-personen og har med seg sin kremgule kommode.

Sammendrag av Tatt av kvinnen

”Tatt av kvinnen” er en kort roman skrevet av Erlend Loe i 1993. Romanen ble også laget til film høsten 2007 av regissøren Petter Næss.

Tatt av kvinner handler om en jeg-person som forteller og reflekterer over livet med oss. Han har et forhold til Marianne. Marianne er en skravlete ellers frisk og frimodig kvinne, mens jeg-personen er veldig rolig, og sier lite og ingenting. Marianne flytter tidlig inn i leiligheten til den mannlige hovedpersonen.

Jeg-forteller er ikke sikker på om han elsker Marianne, men vil ikke være uten henne heller. Hun kan ofte bli veldig dominerende og tar de fleste beslutningene i forholdet, som da hun bestemte at de skulle på en lagt togreise.

Romanen handler om en usikker mann som er i ferd med å tre inn i voksenlivet. Den handler om den kompliserte kjærligheten. Han er knust da Marianne flytter til en øy og får et forhold til en ny, ørneforskeren Tor. Han innser da at han elsker Marianne, og de finner etter hvert tilbake til hverandre igjen. Når ”han” blir beseiret av Marianne, opplever han at han får to valg: å la deg ”ta av kvinnen” eller støte henne bort.

I filmen er handlingen og personene svært lik bokas, men det blitt kuttet ned på en del detaljer og en del av innholdet har blitt omgjort. I tilegg til hovedpersonene møter vi i filmen også noen av vennene og kollegaene. En del små hverdagslige episoder i samlivet som er i boka, er ikke med i filmen, kanskje fordi de ikke utgjør noen forskjell i utviklingen i hovedhistorien. Fordi om mange refleksjoner om stort og smått er blitt redusert er høydepunktene bevart.

Hovedrollene i filmen er tatt av Trond Hausa Aurvåg og Marian Saastad Ottesen. Aurvåg fremstår svært lik som bokas hovedperson, mens Ottesens oppleves å være mer sta og egoistisk enn den Marianne vi kjenner fra boken.

Filmen har en mer ekte Hollywood-slutt med happy ending i forhold til bokas ending som er mer stillestående og uforløst.

Mye av handlingen foregår i ”hans” leilighet. ”Han” pleier også tilbringe ti di svømmehallen som kan kalles ”hans” lille fristed for å roe seg ned og få oversikt over tilværelsen. Her er det blitt brukt filmatiske virkemiddel som: slow motion, baklengs filming og lydeffekter. Til sammen gir dette et symbolsk uttrykk for ”hans” behov for å være alene med sine egne tanker.





I filmen er det tre rekvisitter som får stor betydning: den gule kommoden, et par svømmebriller og et maleri. Disse er også med i boka. Hver rekvisitt gir oss en ledetråd til hvordan vi skal forstå personene. I boka beskrives kommoden som kremgul, men i filmen er den knallgul. Svømmebrillene representerer et identitetsskifte. Når ”han” som kan beskrives som en tøffelhelt får på seg brillene endrer han seg og blir tøffere og sterkere. Maleriet tilhører også ”han”. Han føler at maleriet gir uttrykk for den han er, og en som forsøker å fange noe stort med noe altfor lite. Den samme oppfatningen har også Miranda av maleriet, kanskje det er et tegn på at de hører sammen?

X-Plore

Nettsiden jeg og Kristin jobbet med het X-Plore

Hvem eier
De som eier nettstedet heter idag X-plore AS, men før 2004 kalte organisasjonen seg for work and travel company og det blei oppretta i 2001.

Hvem produserer
•De som produserer stoffet vi kan lese om på nettsiden er fortrinnsvis de som jobber innenfor organisasjonen. I tilegg kan også brukere av nettstedet bidra til å skrive reiseblogger om deres erfaringer og opplevelser som vi andre som besøker internettsiden kan lese.


Hva er formålet
•Formålet ved å ha en slik nettside er å reklamere og informere om hva deres organisasjon/firma tilbyr. Dette gjør de ved å skrive opplysninger om hva de tilbyr, hvor de tilbyr de ulike opplevelsesturene/studieturene og forteller oss hvorfor vi bør reise med akkurat deres organisasjon. I tilegg reklamerer nettstedet for tilleggsprodukter som de anbefaler deg å delta på mens du er med i deres program, dette kan for eksempel være: surfeskole, dykkerkurs og cowboyskole. Siden kan derfor kalles som kommersiell fordi de reklamerer for noe de tjener penge på.

Hva kjennetegner
•Grensesnittet er likt hele tiden på siden, uansett hva du trykker deg innpå. Spalten er den samme både på loddrett og vannrett hvor enn du går på siden. Det som forandres er hvis du trykker innpå et land. Da kommer det informasjon om bare det landet, det står til venstre i den loddretta spalten. Har du valgt å gå innpå at land og du vil tilbake til forsiden kan du enkelt trykke på flyet oppe i venstre hjørne.
•Overskrifter som du i den vannrette spalten øverst kan trykke deg innpå er:
hjem, program, land, reiseforsikring, brosjyre og påmelding. De står der hele tiden uavhengig av hva du trykker deg innpå.
•På siden er det også god og oversiktelig informasjon som: hvordan du kan kontakte dem og telefonnummer.
•Du kan også tipse en venn via e-post. Dette er også god reklame for organisasjonen.
•Siden er ryddig med lik type skrift hele tiden. Den er også oversiktelig. Det ”popper” opp en ekstra spalte under den vannrette spalten øverst der det viser hva du har trykket deg innpå for å komme der du er nå, og du kan raskt og enkelt trykke deg tilbake ved å klikke på en overskriftene i den ”nye” spalten.

Målgruppe
•Aldersgruppen til denne siden er 18-35 år. Jeg vil personlig si at siden er typisk for studenter som er ferdige med videregående og vil ut å oppleve verden.

Hva er blogg?

En blogg, også kalt vevlogg vil si en internettside hvor en eller flere personer kan skrive og fortelle tanker, synspunkter, meninger og så videre. Dette kan som regel hvem som helst gå innpå å lese. Ofte blir blogginnleggene rangert i kronologisk rekkefølge.
Noen vevlogger er skrevet som en dagbok fra bloggforfatteren. Det finnes mange ulike typer blogger. Andre blogger kan handle om bare ett bestemt tema, som for eksempel: mat-blogger, politiske blogger, krigsblogger, kjendis blogger, salgsblogg og flere.
Andre varianter som finnes i dagens bloggsamfunn kan være: bildeblogger, fotoblogger, videoblogger og mobilblogger.

Tre ulike blogger jeg skal ta for meg: Salgsblogg, krigsblogg, fotoblogg.

En salgsblogg er kort og enkelt forklart en blogg hvor opphaveren av siden stiller ut forskjellige produkter, som for eksempel brukte klær som en prøver å selge. Opphaver av en salgsblogg kan være personer som vil selge noe privat, eller en bedrift som vil presentere og fremstille bedriftens tjenester og produkter.

En krigsblogg er som navnet tilsier en blogg som har temaet krig. Eieren av en krigsblogg skriver ofte selv om sine opplevelser som omhandler å krig og konflikter. Ofte skildrer og skildrer skriveren hvordan det er å være i krig, kanskje for å få ut følelsene sine eller lage en tankevekker til folket. Det kan også være risikabelt å skrive en krigsblogg, en må være forsiktig og tenke nøye gjennom hvilken informasjon en gir ut.

En fotoblogg er en type blogg hvor en legger ut bilder og fotografier som en selv har tatt eller laget eller som en har funnet på internett. Med en fotoblogg kan du som alle andre blogger opprette på sider som: www.blogspot.com og www.blogglisten.no. Men du kan også opprette en fotoblogg på nettstedet Flicr som er et nettsamfunn meg bilder og fotografier som brukere som er medlem av siden kan legge ut. Mange oppretter en fotoblogg for å uttrykke seg kunstnerisk. Bildene du publiserer kan for eksempel være: naturbilder, bilder av vennegjengen, bilder av dyr, malerier som du selv har malt og tatt bilde av, eller malerier som du tilfeldig har fått ”hendene i”.

"Deilig er jorden, merkverdig er Guds himmel"...

Boken beskrevet på seks ord:

Oppdrag jord himmel tidsreise familie mafia

Julebilder